Boris Jansch er regissør for filmen «Being Here» Filmen er akkurat ferdig produsert og er ennå ikke blitt lansert. Filmen er den uventede oppfølgeren til «Who´s Driving the Dreambus?» som hadde premiere i 2008. I «Who´s Driving the Dreambus?» søker Boris etter meningen med det hele, – og blir ledet til det en kaller «ikke dualistisk kommunikasjon» Denne filmen «Being Here» er historien om det som skjedde etterpå. Filmen er fortalt av Boris, i møte med sin venn Charles Turley mens de er på reise for å utforske dette. Charles, en sjarmerende og ektefølt skeptiker blir konfrontert med sin egen frustrasjon når han forsøker å trenge inn i og forstå dette tilsynelatende umulig enkle budskapet.

Fra Boris:
Det er nesten 9 år siden jeg laget «Who´s Driving the Dreambus?» Og for å være helt ærlig så trodde jeg ikke at jeg noensinne ville lage en film til i samme genre. Aldri si aldri. Personlig så har jeg ikke så mye å si om non-dualistisk virkelighet, om ikke noen spør meg, da dukker det ofte opp svar. Min gode venn og kollega Charles Turley kom frem til at det ville være interessant å forsøke å forstå ikke-dualistisk kommunikasjon. Så vi pakket kameraet og dro på en form for reise. En liten biltur der vi besøkte noen «non-dualistiske» venner på veien. Charles, med sin genuine skeptiske natur, meg selv, veien, bilen og alle møtene. Der vi utforsker noen av livets kronglete og noen ville kanskje si ubesvarlige spørsmål sammen med Kenneth Madden, Tony Parsons og Richard Sylvester.

If I were you who would I be
If I were you would I still be me

Whose are they these eyes
Through which I see looking
Looking back at me
– Boris Jansch

Following on from Boris’ award winning film Who’s Driving the Dreambus?, in which his search for meaning led him to the so called ‘non-dual’ communication, BEING HERE is the story of what happened next. Narrated by and starring Boris’ good friend and fellow film maker Charles Turley, the two go on a road trip, visiting a few non-dual friends on the way. Charles, the genuine and sympathetic sceptic faces his own frustration as he attempts to understand and unravel this seemingly impossibly simple message.

From the director:
“It’s been nearly 9 years since I made Who’s Driving the Dreambus? and to be honest, I didn’t think I would ever make another film in this genre. Never say never! I don’t personally have much to say about the non-dual reality, unless of course there is someone asking questions, in which case an answer often pops up. My good friend and work colleague Charles Turley decided that it might be interesting to try to understand this non-dual communication. So we went on a journey of sorts, a little road trip, visiting a few non-dual friends on the way. Charles, the genuine and sympathetic skeptical mind, and myself, explore some of life’s irksome and some say unanswered questions with Kenneth Madden, Tony Parsons and Richard Sylvester. ”

If I were you who would I be
If I were you would I still be me

Whose are they these eyes
Throught which I see looking
Looking back at me
– Boris Jansch